Energisk, ekstatisk, vital og ekspressiv. Det var slik de fleste kjente Frans Widerberg. Han var en gnistrende kolorist og en mester i bruk av primærfarger. Gult, rødt og blått. Ryttere til hest, kenaturer og langstrakte figurer svevende i et imaginært landskap uten tids- eller stedsbestemmelse er motiver som går igjen i kunstnerskapet. Men mest av alt handler det om lys i Widerbergs bilder. Lysfylte rom fylles av sårbare figurer, flammende bevegelser og farger slik de ofte oppleves i en drøm. Og sentrale temaer vi mennesket aldri slutter å unders over: livslyst, kjærlighet og følelser.

Frans Widerberg ble født 8. april 1934 i Oslo. Moren var Ingrid Christine Blom og faren murmesteren Nicolai Magnus Widerberg.

Han studerte bokdesign ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1953. Deretter gikk ferden videre til Goldsmith's College School of Art, Bergen Kunsthåndverksskole som hospitant under Povl Christensen og til University of London i 1955. I 1957 startet Widerberg tre år ved Akademiet under Alexander Schultz.

Den unge Widerberg var en ivrig forkjemper for det figurative og romantiske maleriet sammen med en større gruppe elever ved Akademiet, deriblant Odd Nerdrum. I en tid da det nonfigurative maleriet var det eneste man burde dedikere seg til, ble Widerberg beskyldt for å være reaksjonær. I 1963 hadde han sin første separatutstilling i Holst Halvorsen kunsthandel, og det samme året debuterte han på Høstutstillingen.

I 1960 giftet Frans seg med Aasa Brække, som også var elev ved Statens kunstakademi, og fikk det samme året sønnen Nicolaus Magnus (skulptøren og billedkunstneren Nico Widerberg). Sønnen Thomas (fotograf og musiker) ble født i 1964.

På slutten av 60-tallet og utover på 70-tallet fikk Widerberg en røffere uttrykksmåte og utviklet sine kraftige primærfarger. Virkemidlene ble sterkere, uttrykket kraftigere, formatet større og figurene mer abstraherte. Det Widerbergske universet ble skapt, og Frans slo igjennom med sin ”signatur” med to store maleriutstillinger i Kunstnerforbundet i Oslo i 1968 og 1969. 1974 arrangerte Nasjonalgalleriet en større utstilling med hans grafikk, og det er senere publisert omfattende samlekataloger.

På 1980-tallet ble det metafysiske og spirituelle i Widerbergs bilder ytterligere forsterket til en stil mange forbinder han med i dag: ryttere på hester, kentaurer og langstrakte figurer svevende i et åpent landskap. Energisk, ekspressivt, med gnistrende farger og heftige strøk. Men menneskene til Widerberg er som regel anonyme, uten ansikt. Bildene handler jo heller ikke om enkeltmennesker, men uttrykker lengsler, følelser og savn.

I løpet av Widerbergs over 50 år lange karriere har det blitt utallige utstillinger verden over, blant annet ved Astrup Fearnley Museet, Kunstnernes Hus, Biennalen i Venezia, Lillehammer Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Galleri Brandstrup, The National Gallery of Modern Art (Edinburgh), Saga Gallery (London), The Morley College Gallery (London), Art Council Gallery (Belfast), Fondacion Colegio del Rey (Madrid) og The Gulbenkian Foundation (Lisboa).

Han er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Bergen Billedgalleri, Haugesund Billedgalleri, Malmö Museum, Gøteborgs Konstmuseum, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Norges Bank og Statoil kunstsamling. I 1997 mottok Frans Widerberg St. Olavs Orden, Ridder av første klasse, og i 2000 Anders Jahres kulturpris.

Anbefalte lenker: